Haugaland Taxi Magasinsponsor

Sauebonde, brannmann og Solkraft-entusiast

Bård Inge Sørfonn må sies å gjøre sitt for lokalmiljøet på Fitjar. Han er både lokalpolitiker for KrF og brannmann på deltid mens han driver en liten sauegård på øya Fonno like utenfor sentrum. Nå har han også installert solcellepaneler på taket.

For 12 år siden kjøpte Bård Inge hus i Buskabrekko vest på Fitjar. Fra en liten høyde har han god sjøutsikt og, når somrene slår til, gode solforhold.

Som bonde er jeg nok oppvokst med en tanke om at alt skal kunne brukes til noe nyttig. Siden taket vårt er sørvendt, og ellers bare ligger der ubrukt, har jeg lekt litt med tanken på solceller på taket helt siden vi kjøpte.

Foto: Fotograf Line Møllerhaug

Skeptikere

Solceller og Vestlandet høres kanskje ikke ut som naturlige venner, og Bård Inge hadde sine betenkeligheter han også.

– Jeg tenkte en del på fallgruvene her. Solceller er nokså uprøvd på våre kanter, hva vet vi egentlig? Måtte jeg skifte ut hele det elektriske anlegget mitt for å få dette til? Noen mente det kom til å se stygt ut med paneler på taket. Og den vanligste reaksjonen kan du jo tenke deg — solceller på Vestlandet? Dette er da bare å kaste bort penger?

Tilfeldigvis fikk han sjansen til å prøve et lite, bærbart solcelleanlegg til bruk på hytter, og installerte dette i naustet sitt. Resultatene av denne testen overrasket ham.

– Anlegget produserte overraskende mye strøm. Og dette var en stund siden, med det som jo allerede er gammel teknologi. Og så dukket det opp en post på Facebook.

Lokal Solkraft

Facebook-posten var signert Haugaland Kraft, som nettopp hadde fullført pilotprosjektet på Solkraft.

Etter at jeg leste artikkelen bak facebook-posten tenkte jeg at risikoen var kraftig redusert. Haugaland Kraft er et lokalt, solid selskap, og det er en trygghet at jeg kjenner dem. Er det noe som ikke fungerer så vet jeg hvor jeg skal gå. Og det de kunne tilby av støtteordninger var for godt til å ikke slå til på. Så da sjekket jeg solkartet deres, som sa at taket mitt egnet seg ypperlig for solceller, og meldte min interesse. Da tok de kontakt med meg og svarte villig vekk på det jeg lurte på. Det de ikke kunne svare på der og da, fant de snart ut av.

– Det var stor pågang etter at jeg bestilte, men etter litt ventetid ble anlegget satt opp på en dag. En uke senere kom elektrikere og koblet det opp, og siden har det produsert.

Leverer over forventning

Et solcelleanlegg er naturligvis avhengig av gode værforhold. Da vi besøker Bård Inge er det overskyet med duskregn i lufta. Likevel produserer anlegget på 40 prosent. Én og en halv måned med produksjon er ikke det lengste vurderingsgrunnlaget, men Bård Inge har allerede merket effekten.

– Prognosene sier at jeg kommer til å spare mellom 500 og 800 kroner på hver strømregning. Allerede første måneden har jeg merket reduksjon. Da solgte jeg også noe tilbake til nettet til Haugaland Kraft, fordi jeg produserte mer enn jeg brukte. Nå går vi jo inn i vinteren, og produksjonen blir naturligvis lavere fremover. Med tanke på at jeg installerte anlegget i august har jeg jo ikke fått med meg de beste månedene for produksjon. Ifølge prognosene fra Haugaland Kraft kan jeg vente å nå toppen i mars neste år, men til nå har altså anlegget produsert på 102 prosent. Altså over det som var forventet.

Foto: Fotograf Line Møllerhaug

Mer bevisst

En egen app lar Bård Inge følge med på produksjon og forbruk av strøm. Han innrømmer at det er moro å se topper og bunner og hvordan været slår ut på produksjonen, men Bård Inge peker på et annet, mer praktisk aspekt av slik kontinuerlig oversikt.

– Jeg har blitt mye mer bevisst på mitt eget strømforbruk. Nå ser jeg hvor mye strøm jeg bruker til enhver tid, og jeg prøver å legge opp dagen slik at jeg bruker strøm når den er rimeligst. Det beste hadde vært å kunne lagre solenergien og bruke den når strømprisen er høy, men per i dag selger jeg den tilbake til Haugaland Kraft når jeg overproduserer.

Ønsker tilrettelegging for solcelleanlegg

Som lokalpolitiker tenker Bård Inge også større enn sitt eget hus. Han har allerede snakket med naboer som er inne på tanken om å skaffe sine egne anlegg, og han mener nye boliger må legge til rette for solceller.

– Det er ikke verre enn å tenke på å ha store takflater vendt i riktig retning. Mot sør. Nye boligfelt bør planlegges med det i tankene. Og privatboliger er én ting, men store næringsbygg er utmerkede kandidater for større solcelleanlegg. Batteripakker er heller ikke langt unna, og da tror jeg solceller virkelig vil slå an i enda større grad. Behovet for strøm øker jo bare, så noe må gjøres. Jeg har jo små barn som vokser opp, og jeg mener at dette er et viktig bidrag til å skape en bærekraftig fremtid for dem.

 

Vil du sjekke mulighetene for ditt tak? 
Legg din adresse i generatoren vår og få opp pris umiddelbart.
Sjekk ditt tak her!
URETTFERDIG: Vard jenter 7 synes det er rart at mannlige fotballproffer skal tjene mer enn kvinnene. Fra venstre: Ellinor Møller Falnes, Ariel Runde Nygaard, Mathilde Dreyer Maurseth, Frøydis Hovland Skjeggedal, Eila Sofie Armida Oftedal Kämäräinen og Marie Susort Hansen.

← Vil kvinnefotball noen gang bli likestilt med herrefotball?

Egil Severeide og Bodø-Glimt-kaptein Harald Dutte Berg hilser på hverandre før avspark i finalen på Ullevål i 1975. (Foto: Kjell Strand, Haugesunds Avis.)

La oss bryte forbannelsen →

Annonse
Vi bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse. Du kan eventuelt skru av dette i nettleseren din. Personvernerklæring