Skrevet av Egil Severeide
Det hviler en forbannelse over Ullevål. Fem ganger har haugesundslag prøvd- og feilet.
Skal det endelig lykkes den sjette gangen?
Jeg var 11 år første gang og kjempet forgjeves om å få et glimt av bataljen på gamle Haugesund Stadion. Haugar spilte semifinale mot Steinkjer, og knapt 17.000 måpende haugalendinger trodde knapt sine egne øyne. Fra pappas skuldre fikk jeg se Gudmund Sandvik dukke opp og dundre ballen i mål i ekstraomgangene i det som skulle bli semifinalens eneste scoring.
Gidden med gullfoten
«Gidden med gullfoten» ble han kalt. Fortsatt nevnes hans navn med ærefrykt i fotballbyen Haugesund.
Året var 1961. Den lille, ukjente pletten vestpå ble løftet fram fra mørket. Og mirakel over mirakler; året etter skjedde det igjen.
Søt hevn
De to kapteinene hilser på hverandre under NM-finalen i 1961: Arne Pedersen, Fredrikstad og Jan Undahl, Haugar (t.h.) (Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum.)
Og hevnen kunne knapt vært søtere.
Jeg og broder Paul Inge satt godt plassert mellom mine foreldre på østre tribune da Fredrikstad, laget som hadde gruset Haugar og påført haugesundslaget historiens største finaletap (7-0) året før, spilte kvartfinale mot Vard.
FFK var Norges klart beste lag med flere landslagsspillere; Arne Pedersen, Per Mosgaard og Bjørn Borgen.
Tredjedivisjonslaget Vard var ikke levnet en sjanse.
Men miraklenes tid var ikke over. Onkel Per (Sønstabø) storspilte i forsvar, jordfreseren Sigurd Odland herjet på midtbanen, Harald Bersaas og Øyvind Risanger var iltre angripere og da Karsten Mortvedt, brannmannen med skuddfoten, satte straffen i mål og sikret 2-1 seier og semifinaleplass, gikk sindige haugalendinger bananas.
Og verre skulle det bli. Da TV-reparatør Egil Andersen var på rett plass og ordnet 3-2 i ekstraomgangene i semifinalen mot Rosenborg på Lerkendal og i gledesrus hylte «Svarta Rudolf», ja, da sto byen på hodet.
I hopetall dro de over fjellet noen uker etterpå for å heie de røde og blå fram til finaleseier på Ullevål.
Men nei; nok en nedtur. Gjøvik/Lyn, som spilte i samme divisjon og som etter Vards seier over topplagene FFK og Rosenborg ble sett som en overkommelig oppgave, ble for sterke og vant 2-0.
Konfeksjonshandler Rolf Bjørn Backe sto for begge målene.
Tredje gangen
Så var det min tur.
25. oktober 1975. Tredje gangen gjelder det.
Også vi hadde tatt skalpen på store lag. Brann, Moss- og Rosenborg i seminfinalen: 4-2 hjemme på Haugesund Stadion en onsdag ettermiddag, der HMV og mange andre bedrifter gav folk fri for å se kampen.
Super-Vard ble vi kalt, fordi vi allerede var klar for eliteserien. I kvalifiseringskampen mot cupfinalemotstander Bodø-Glimt vant vi 2-1 på Aspmyra. Det var ingen selvfølge. Bodø-Glimt, med legendariske Harald «Dutte» Berg i spissen, hadde ikke tapt en kamp på hjemmebane på to og et halvt år.
Men nå var det en ny utfordring. Cupfinale på Ullevål. Nord-Norge mot Vestlandet.
Jeg husker ennå den sitrende forventningen, der jeg sto side om side med min meritterte kapteinskollega Hard Berg i spillertunnelen og gjorde meg klar til å entre Ullevål-matta. Brølet som møtte oss fra 23.000 tilskuere, rød, blå og gule farger som rammet inn den svære fotballarenaen.
Det var et eventyr for en 23 år gammel torvastadbu…
Selve kampen husker jeg merkelig nok lite av. Kun bruddstykker, som jeg har fått frisket opp gjennom skrøpelige TV-opptak som ble gjort på den tida.
Greit nok. Det ble ingen festforestilling fra vår siden. Og heller ikke denne gang gikk det veien for et haugesundslag.
Et revansjesugent Bodø-Glimt vant 2-0 og sammen med mine lagkamerater måtte jeg resignert applaudere nordlendingene som mottok pokalen på Kongetribunen.
Engelsk sus
Dean Mooney og Harald Undahl i aksjon under cupfinalen mellom Haugar og Viking i 1979. (Foto: Kjell Strand, Haugesunds Avis.)
Så var det Haugars tur igjen. Skulle Dennis Burnett og hans norsk/engelske lag endelig få løfte pokalen?
Motstander var- som det blir den 8. desember- erkerivalen Viking. Et rent Rogalands-derby.
Det åpnet så bra. Den storvokste tidligere taxisjåføren Dean Mooney headet inn 1-0 midtveis i første omgang. Men så satte Bjarne Berntsen inn et straffespark for Viking etter pausen, før uheldige Jens Egil Vikanes avgjorde med å heade ballen i eget mål like etter.
Selv ikke på fjerde forsøket gikk det.
Så ble det en lang cuppause. Djerv 1919 var riktignok veldig nære da laget tapte 1-0 mot Tromsø i semifinalen på Haugesund Stadion i 1986.
Men det skulle gå helt til 2007 før Haugesund på ny skulle få en sjanse til å bryte forbannelsen på Ullevål.
Da nådde FK Haugesund milepælen etter å ha slått Odd 1-0 i semifinalen. Hovedstaden var farget i blått og hvitt, og hovedtrener Rune Skarsfjord optimistisk til endelig å hente «gullet hem».
Men Oliver Occean ville det annerledes. Den storvokste Lillestrøm-spissen puttet to ganger og sendte Haugalandet inn i fortvilelse for femte gang.
Skulle det aldri lykkes?
Egil Severeide og Bodø-Glimt-kaptein Harald Dutte Berg hilser på hverandre før avspark i finalen på Ullevål i 1975. (Foto: Kjell Strand, Haugesunds Avis.)
Noe større
Den 8. desember får Haugesund en ny sjangse. En reprise fra 1979- et rent rogalandsderby. Jeg fikk et dejavu når FK Haugesund slo Viking i seriekampen på hjemmebane 9. november. Vi slo også Bodø-Glimt i generalprøven i 1975. Motstanderen får kanskje et ekstra kick når de har noe å revansjere.
Men en cupfinale lever alltid sitt eget liv. At Haugesund står uten gull på fem forsøk kan være tilfeldigheter. Skudd i stolpen, et uheldig selvmål, en fatal feilpasning. Plutselig er det VI som har marginene med oss.
Og best av alt- cupfinalen på Ullevål er en fest. Fra hvite og blå supportere inntar hovedstaden fredag kveld til kampsangene runger over vårt nasjonalstadion søndag middag. Den sydende forventningen, de magiske møtene mellom fotballvenner, klanfølelsen, stoltheten.
Og for en fotballspiller er det å spille en cupfinale på Ullevål kanskje det største du kan drømme om. Du er en av de utvalgte. Du slåss for klubben, for byen, for regionen. Du er en del av noe større.
Jeg vet. Jeg har vært der.
Så; TVI-TVI. La oss bryte forbannelsen på Ullevål Stadion!
