Haugaland Taxi Magasinsponsor

– Det har definitivt vært det tyngste året mitt

Det er ikke bare trening som står på menyen. Litt kjærestetid med samboer Anne Marthe Widvey har det også blitt tid til for Alexander Stølås. Foto: Anne Marthe Widvey

Fra Kopervik til Avaldsnes, fra Avaldsnes til FKH, fra FKH til Vard og så tilbake til FKH. Alexander Stølås tok en litt annen vei til toppen enn lagkameratene. Fokus på kjøttfritt kosthold skal sikre at karrieren varer lengst mulig.

30-åringen er i ferd med å legge bak seg sitt tyngste år som fotballspiller. Sesongen 2019 startet på best tenkelig vis. Venstrebacken med den sagnomsuste venstrefoten noterte seg for tre scoringer og fem målgivende på de elleve første seriekampene. Det ble hvisket om landslaget, utenlandske klubber fant veien til Stadion for å finsikte FKHs offensive back. Så, lørdag 15. juni, i hjemmekampen mot Brann med speidere fra den nyopprykkede Bundesliga-klubben Union Berlin tilstede, var uhellet ute. Etter et drøyt kvarters spill ble Stølås liggende på gresset med store smerter. Ingen med- eller motspillere har vært bort i ham, men et smell i foten sa ham at noe var alvorlig galt. Resultatet var avrevet akilles, og seks måneder på sidelinja.

Det har definitivt vært det tyngste året mitt. Ting gikk liksom på skinner. Jeg har aldri opplevd en så alvorlig skade.

– Jeg gikk fra trening hver dag til plutselig å havne på sidelinje. Det har satt ting litt i perspektiv. Jeg kommer aldri til å ta ting som å kunne gå og jogge for gitt mer. Jeg føler meg enormt privilegert som får være mobil. Mentalt har det selvsagt vært utfordrende, og det kan nok sikkert samboeren min si mer om enn meg. Humøret har gått opp og ned, men jeg valgte tidlig å sette til side det å være lei meg. Det har vært viktig for meg å være til stede på Stadion å bidra i miljøet og være positivt. Å vise de rundt meg at jeg vil spille en rolle.

Vegansk kosthold ser fristende ut, smaker godt og gjør godt for kroppen. Foto: Anne Marthe Widvey

Kuttet kjøtt – følte seg bedre

Da Stølås ble skadet var de aller fleste i FKH-miljøet trygge på at han ville komme sterkt og relativt raskt tilbake. Hans dedikerte fokus på trening og kosthold, og hans vilje av stål har gjort at 30-åringen i nesten hele sin karriere har vært langt fremme på fysiske tester. Få, om noen, slår Stølås når Jostein Grindhaug & co finner frem stoppeklokka og skal måle guttenes form før sesongstart.

– Jeg føler egentlig, og har alltid følt at jeg konstant ligger litt etter. At jeg var i god form da i god form da skaden kom var selvsagt et godt utgangspunkt, men i mitt hode tenkte jeg kanskje at jeg skulle komme fortere tilbake enn ventet. Samtidig var det mange spesifikke ting jeg måtte gjennom som gjorde at jeg måtte følge planen. Og jeg har fortsatt en del jobb igjen å gjøre. Jeg har aldri vært noe talent så jeg har hatt det i bakhodet at jeg måtte jobbe en god del ekstra. Det har blitt en del av hverdagen. Det har vært både en styrke og en svakhet, og ting har gått opp og ned. Nå har jeg heldigvis heldigvis vokst av meg den galmannstreningen. Når det er sagt er det nok mange som kunne hatt godt av trene mer. Det er kanskje det som avgjør om man når gjennom nåløyet.

De siste årene har Stølås og hans kjæreste, Anne Marthe Widvey, hatt en spesielt fokus på hva de putter i munnen. De lever begge med et vegansk kosthold, noe som enkelt forklart betyr at de ikke spiser noe som kommer fra dyr. Altså ikke verken kjøtt eller fisk på menyen hos familien Stølås/Widvey.

– Vi tok den avgjørelsen fordi jeg alltid har lett etter ting som kan gjøre meg bedre både gjennom trening og kosthold. For meg handlet det om å spise sunnest mulig. Nå kan jeg spise mye men aldri føle meg tung i kroppen, og jeg er nøye på når jeg unner meg noe ekstra. Også på kosthold føler jeg at det er mange som har noe å gå på. Kosthold er gjerne en faktor det er lett å glemme litt bort. Jeg har ofte valgt å gå for ting som er litt annerledes og har selvsagt måtte tåle en del pes i garderoben, men det preller lett av.  Jeg vet hva som er best for meg, og det har blitt en helt naturlig del av hverdagen min. For meg og samboeren har det gradvis også blitt et miljøspørsmål, og både miljøfaktoren og dyrevelferd er en viktig del av dette.

Skuddfoten få kan måle seg med

23. mai 2014 er den dato som for alltid vil stå med gullskrift i Alexander Stølås` og FKH sin minnebok. FKH spilte 1-1 hjemme mot Molde. Gjestene tok ledelsen fire minutter ut i 2. omgang. Fire minutter før full tid fikk FKH frispark fra rundt 40 meters hold. Ubeskjedne Stølås som hadde entret banen etter 72 minutter hentet ballen og la den til rette. Og det ubeskrivelige skjedde. Ballen skjøt fart, hadde retning himmelhøyt over mål, men duppet i akkurat riktig øyeblikk og føyk inn i vinkelen bak en forbauset Ørjan Nyland i Molde-buret. Stadion eksploderte i jubel, medspillere og motspillere sto med hakeslipp, og Alexander Stølås som satte inn sitt aller første mål i FKH-drakt på hjemmebane ble dagens navn i hele fotball-Norge. Vi snakker altså om et frispark i Roberto Carlos/Cristiano Ronaldo-klassen.

Frispark av den typen får vi kanskje aldri se igjen, men det er slett ingen tilfeldighet at det var Stølås som lyktes. Da Dagbladet i 2005 reiste land og strand rundt for å finne ut hvem som hadde landets hardeste skudd var det en 16 år gammel gutt fra Karmøy som gikk til topps. Lasermåleren viste hele 118 kilometer i timen den gangen. Mange timer med trening og terping og kanskje en dæsj gode gener ligger bak treffsikkerheten og kruttet i støvlene.

– Jeg tror ingenting av det er medfødt. Jeg hadde en helt normal fot som jeg har trent på alle mulige måter og på alle mulige steder. Alt handler om å terpe. Det startet jeg med på barne- og ungdomskolen, og fortsatte med det. Det har vært tusenvis av bomskudd, og bommene kommer fortsatt og vil fortsette å komme. Jeg har alltid likt spillere med en god fot, men har aldri hatt et spesielt forbilde. Onkelen min, som spilte på Torvastad, skøyt som en hest. Han har nok inspirert meg mer enn noen andre.

Årene i Vard ble viktige

At Stølås fikk sjansen i FKH i 2014 var ingen selvfølge. Han hadde prøvd lykken i 2009-2010 uten å lykkes helt. Høsten 2013 rykket han ned fra 1. divisjon sammen med lagkameratene i Vard. Kun målforskjellen stoppet rødtrøyene fra fornyet kontrakt det året. Etter sesongen ble han invitert på FKH-trening. Han trodde selv at han bare skulle få være med å kjenne litt på nivået, men endte om med kontrakt og spilte 28 seriekamper (13 fra start) den sesongen. Nå kan han skilte med 172 kamper og 25 mål for byens eliteserieklubb. Han innehar for øyeblikket en 11. plass på klubbens adelskalender.

– Da jeg fikk beskjed om at jeg måtte på utlån til Vard var det ikke enkelt. Steinar Lein var trener og jeg ble ikke fast på laget. Det tok tid å havne i startelleveren. Når jeg ser tilbake på det var det en viktig tid for meg. I Vard fant jeg et kjempebra treningsmiljø og det resulterte etter hvert med et opprykk, og så til slutt et nedrykk. At FKH kom på banen var egentlig overraskende, men jeg tok nå sjansen. Drømmen om FKH og eliteserien hadde jeg med meg hele tiden. Å gi opp var aldri et alternativ, og jeg ser på årene i Vard som viktige for min utvikling som fotballspiller.

Stølås er ikke den eneste som har tatt veien fra Vard til toppfotball i Norge eller utlandet. Alexander Søderlund, Eirik Ulland Andersen, Andreas Ulland Andersen, Michael Haukås, Tor Arne Andreassen, Lars Stubhaug, Trygve Nygaard og Thore Pedersen har gjort det samme.

Ifølge Stølås er det ikke tilfeldig.

– Jeg tror ikke det tilfeldig nei. Det ble stilt store krav til treningshverdagen i Vard. Jeg vet hva Kolla står for og har tro på det de driver med nå. Kanskje det er veien å gå for flere unge spiller som er gode, men akkurat ikke gode nok til å nå gjennom i FKH? Samtidig så har denne sesongen vist at det finnes unggutter i FKH som plutselig tar steget når de får muligheten. Fremtiden er uansett spennende.

 Foto: Samuel Svendsen.

← Legg ner heile skiten?

URETTFERDIG: Vard jenter 7 synes det er rart at mannlige fotballproffer skal tjene mer enn kvinnene. Fra venstre: Ellinor Møller Falnes, Ariel Runde Nygaard, Mathilde Dreyer Maurseth, Frøydis Hovland Skjeggedal, Eila Sofie Armida Oftedal Kämäräinen og Marie Susort Hansen.

Vil kvinnefotball noen gang bli likestilt med herrefotball? →

Annonse
Vi bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse. Du kan eventuelt skru av dette i nettleseren din. Personvernerklæring